Bakgrunn. Det er utarbeidet en plan for bruk av disse midlene som er godkjent av så vel fylkeskommunen som regionrådet. Denne planen, som er utarbeidet av representanter fra næringslivet, understreker følgende punkter som viktige for forvaltningen:
· Mest mulig av midlene må forvaltes på en så ubyråkratisk måte som mulig slik at en sikrer en raskest mulig effekt for regionens næringsliv.
· Innenfor mulighetenes rammer må de berørte bedrifter tilgodesees.
· Det er viktig at forvaltningen skjer i samarbeid med og så nært brukerne som mulig.
· Næringslivet og kommunene i regionen eier i fellesskap et Næringsråd som vil kunne sørge for god samhandling i arbeidet med å takle de utfordringene denne omleggingen skaper.
Beløpet det dreier seg om for Gjøvikregionen er for 2005: kr.11.446.182.-. I tillegg er det overført kr. 5.528.000 som ikke ble brukt i 2004.Dette er betydelige beløp til næringsutvikling og forvaltningen av midlene vil stille store krav, ikke bare til næringslivets evne til å samhandle, men også til kommunene ved Regionrådet og Næringsrådet i Gjøvik-regionen. Det er viktig at disse midlene forvaltes slik at det gir langsiktige effekter.
Retningslinjer.
Næringslivets representanter mener følgende retningslinjer må legges til grunn for forvaltningen av disse midlene:
· Midlene skal benyttes til næringsrettede tiltak i Gjøvikregionen for å gjøre næringslivet mer robust og konkurransedyktig.
· Tiltak og handlingsplan må koordineres med Regionrådets strategiske Handlingsplan og det som er definert som strategiske satsingsområder for næringsutvikling så langt dette er mulig.
· Det er viktig at midlene forvaltes på en ubyråkratisk og for bedriftene mest mulig rasjonell måte.
· De bransjer og bedrifter som rammes hardest av kostnadsøkningen skal prioriteres så langt det er mulig.
· Det er viktig at disse midlene til næringsutvikling ikke blir brukt for å erstatte annen offentlig eller privat finansiering som eksisterer.
· Næringslives vil, gjennom Næringsrådet i Gjøvik-regionen, revidere Handlingsplanen etter behov.
· Bruken av midlene må ligge innenfor det som er akseptert når det gjelder internasjonale regler for bedriftsrettet støtte.
Forvaltning.
Bruken vil konsentreres om 3 hovedområder:
1. Bedriftsrettede midler.
2. Generelle tiltak innen næringsutvikling.
3. Organisering og utvikling.
Det arbeidsutvalget som ble valgt av næringslivet i begynnelsen av denne prosessen vil fungere inntill videre. Dette utvalget består av:
Peter Korremann, Dokka Fasteners A/S
Per Rognerud, Kistefos Træsliberi A/S
Ingunn M. Søvik, Søndre Land Regnskapskontor
Finn Arne Børresen, Dokka Møbler A/S
Espen Hauan, Randsfjorden Golfklubb
Dette utvalget skal være saksbehandlende og innstillende når det gjelder bruk av midlene. Utvalget legger sine møter ca. 14 dager før styremøtene i Næringsrådet i Gjøvik-regionen som fatter endelig vedtak.
1. Bedriftsutviklingsmidler.
Inntil 50% av midlene.
Midlene skal brukes på en slik måte at de bidrar til økt konkurransekraft, omstilling og økt innovasjon i bedriftene.
Det kan søkes om støtte til enkelttiltak ved en enkel søknad hvor man beskriver formål med tiltaket, forventet effekt og budsjett. Ordinære driftsoppgaver kan ikke støttes.
Følgende eksempler på tiltak kan være aktuelle:
Kompetanseheving.
· På henvendelse fra bedrifter om behov for bedriftintern opplæring utvikles et lokalt kurstilbud som tilbys bransjen/regionens bedrifter. Stikkord er:
o Sertifiseringsordninger (ISO, Miljøfyrtårn og lignende)
o Internasjonalisering (språk, EU, studieturer/messedeltagelse)
o Markedsføringskompetanse.
o Styrekompetanse
· Bransjeprogrammer.
· Styrke kontakten skole/næringsliv.
Bedriftsutvikling.
· Prosjekter som tar sikte på å gi økt konkurransekraft, slik som logisitkk, produktutvikling/design, forskning og produktutvikling etc.
2. Næringsutviklingsmidler.
Inntil 40% av midlene.
Disse midlene skal stimulere til utvikling, omstilling og bedret konkurransekraft i hele regionen. Midlene kan gå til igangsetting av nye prioriterte tiltak eller støtte til allerede igangsatte prosjekter. Eksempler på tiltak er:
Bedriftnettverk.
· Praktiske nettverkssamarbeid, f.eks innkjøp, markedsføring, produktutvikling etc.
Akvisisjonsarbeid.
· Kompetanse til regionen (bedrifter og personer)
· Profilering av regionens næringsklynger.
Spesielle tiltak.
· Bruke midler til å møte uforutsette utfordringer for næringslivet i regionen.Det kan være akutte kompetansebehov eller viktige bedrifter i lokalmiljøene som kommer i akutt krise.
· Støtte til gründere og etablerere som bidrar til vesentlig å styrke næringslivet i regionen.
For både Bedriftsrettede tiltak og generelle næringsutviklingsprosjekter vil tildelingen av midlene måtte ligge innenfor de rammer som er tillatt i forhold til ESA.
3. Organisering og utvikling.
Inntil 10 % av midlene.
Støtte til arbeidet med generell næringsutvikling. Organisering og drift av fora for regional utvikling og fremme av gode regionale rammebetingelser. Næringspolitikk er et stikkord. Støtte til div. analysearbeid og til drift av forvaltningsapparatet er andre områder som vil komme inn under denne delen.
Søknader.
I prinsippet vil det være et krav om at de administrative organiseringen av prosjekter skal følge PLP’s modell. Dette kan fravikes ved enklere prosjekter. Det er imidlertid et minstekrav at alle prosjekter skal inneholde følgende elementer:
· Bakgrunn for prosjektet.
· Målsetting(er)
· Fremdriftsplan med ansvarsbeskrivelse.
· Budsjett.
· Finansieringsplan.
Uansett størrelse og kompleksitet skal følgende dokumentasjon følge prosjektet:
· Prosjektbeskrivelse/plan
· Statusrapport og regnskap.
· Sluttrapport og revisorgodkjent regnskap.
I alle prosjekter som oppnår tilskudd vil resultatene sees opp mot hva som var målsettingen. Denne evalueringen gjøres av prosjekteieren sammen med arbeidsutvalget og rapportert til styret. Målet er å samle erfaringsmateriale for å forbedre og effektivisere senere tiltak.
Evaluering.
Denne handlingsplanen evalueres/ revideres etter behov. Midler som ikke benyttes i bevilgningsåret overføres til et fond som disponeres på samme måte som de årlige bevilgningene.
