Gjøvikregionens utfordringer og muligheter

Fredag 27. januar samles næringslivsrepresentanter og politikere i Gjøvikregionen til det første «Regiontinget». Her skal de diskutere hvilke tiltak regionråd og næringsråd skal jobbe med fremover for å skape en positiv utvikling i regionen. For å kunne stake ut den riktige kursener det viktig å vite hvor skoen trykker for vår region. Hva er regionens største utfordringer? Hva er viktige suksessfaktorer for fremtidig vekst i Gjøvikregionen? Rapportene «NæringsNM», «Evaluering av omdømmeprosjektet i Gjøvikregionen» og «Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet i Oppland» (ikke publisert enda) som nylig er blitt utarbeidet av Telemarksforskning har gitt oss noen gode indikatorer på dette.

Befolkningsutvikling

Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Næringsutvikling i form av økt sysselsetting er også viktig, men viktigheten har avtatt som følge av økt mobilitet og valgmuligheter
når det gjelder jobb. For å oppnå regional utvikling er det derfor viktigere å ha en økning i folketallet enn i arbeidsplasser.

De siste fire årene har det vært god vekst i folketallet i Gjøvikregionen, men den har vært betydelig lavere enn veksten på landsbasis. Det er innvandring fra utlandet som utgjør mesteparten av veksten på landsbasis. De siste tre årene er det arbeidsinnvandring fra EU-land som har økt mest, mens innvandring av flyktninger har minket. Til tross for at Gjøvikregionen er attraktiv for tilflytting mellom kommuner, tiltrekker den seg i liten grad de som flytter direkte fra utlandet. Hovedutfordringen er derfor for lav innvandring. I tillegg har regionen et stort fødselsunderskudd. Dette forsterkes ved at vi har en aldrende befolkning. Gjøvikregionen har derfor er stort behov for tilflytting av yngre mennesker som etablerer familie.

Arbeidsplassutvikling

Det er sannsynlig at arbeidsinnvandring reflekterer vekst i næringslivet. Arbeidsinnvandrere flytter dit det er jobb å få. Utviklingen av offentlige arbeidsplasser i Gjøvikregionen de siste ti årene ligger på landsgjennomsnittet. Når det gjelder private arbeidsplasser ligger regionen langt under. Noe av dette kan kanskje forklares med regionens bransjestruktur.

Gjøvikregionen har en høy andel basisnæringer (vareproduserende næringer som industri, primærnæringene og tekniske tjenester) som har hatt sterkt tilbakegang de siste årene, både på landsbasis og i vår region. Industrien dominerer fortsatt i Gjøvikregionen, men det har forsvunnet over 1600 arbeidsplasser de siste ti årene. Det har også vært en nedgang i arbeidsplasser innenfor primærnæringene, og innen økning i sysselsettingen innenfor teknologi.

Teknologiske tjenester er en næring som vokser raskt i Norge. Teknologiske tjenester trenger ikke natur, råstoff, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Dette bidrar til å gi store og attraktive steder med en positiv befolkningsutvikling et fortinn. Områder med vekst i folketallet har en høyere etableringsfrekvens enn de med nedgang. Folk skaper vekst og vekst skaper nyetableringer.

Utdanningsnivå

Oppland har lavest andel høyere utdannede innbyggere av alle fylker i landet. I Gjøvikregionen har i overkant av 26% av befolkningen høgskole eller universitetsutdannelse, mens landsgjennomsnittet ligger på 34%. Utdannelsesnivået avspeiler de direkte behovene i arbeidslivet, og er dermed knyttet til bransjestrukturen. Det er også en viktig lokaliseringsbetingelse, ettersom bedrifter på flyttefot etterspør kompetent arbeidskraft.

Telemarksforskning viser til en positiv sammenheng mellom utdannelsesnivå i næringslivet og innovasjon og vekst. På tross av lavt utdannelsesnivå kommer Gjøvikregionen på 4. plass av landets regioner når det gjelder innovasjon. Det er da naturlig å spørre seg hvorfor Gjøvikregionen ikke klarer å hente ut dette når det gjelder vekst i sysselsettingen og nyetableringer? Noe av svaret ligger muligens i bransjestrukturen.

Hva nå?

Det er mye å glede seg over i rapportene fra Telemarksforskning. Hensikten med denne artikkelen er ikke å svartmale bildet for Gjøvikregionen, men peke på noen hovedutfordringer som påvirker den regionale utviklingen. Vekst i folketallet er viktig for å skape nyetableringer og flere arbeidsplasser. Folk skaper vekst, og vekst skaper etableringer. Kompetansen følger etter dit veksten er. I fremtiden vil antageligvis kompetansen være mer verdt enn produktene. Når «Regiontinget» samles fredag bør de derfor ha fokus på fremtidens næringsliv, kompetansebehov i Gjøvikregionen, samspillet mellom næringsliv og offentlig sektor og hvordan de sterke kompetansemiljøene i regionen i enda større grad kan bidra til nyetableringer og vekst.

Artikkelen er skrevet av Gunn Mari Rusten, næringsrådgiver Gjøvikregionen Næringsråd, og stod på trykk i Oppland Arbeiderblad 26.01.2012.

Skrevet av: Gunn Mari Rusten